Vanja 17.05.08 - 13.11.13

Vanja kom til meg 6 september 2009, da var hun 1,5 år gammel.

Jeg gledet meg lenge før jeg fikk henta jenta mi og da jeg fikk henne i armene mine ga jeg henne en nuss rett på munnen, hun var min største kjærlighet fra første stund, hun tok hjertet mitt med storm og jeg visste vi kom til og være bestevenner livet ut <3

Jeg hadde ingen og leve for, før Vanja kom i livet mitt, da måtte jeg leve for og ta vare på henne.. for jeg lovet henne fra før hun kom hjem, at hun skulle få det beste livet en ilder kunne få! 

Jeg håper jeg klarte og holde det, jeg gjorde mitt beste <3

Vanja fikk insulinoma i 2011, det kan du lese om HER, senere mistet hun pels på magen, hoftene og halen, symptomene var binyrekreft og vi satt inn Suprelorin implantat (som skal hemme alle symptomer på binyrekreft), men pelsen kom ikke tilbake, selv etter pelsskiftet.

Hun var ikke helt seg selv den siste tiden før jeg bestillte avlivning, jeg tror hun prøvde og si fra til meg at nå var det ikke ok! Men hjertet mitt knuste bare ved tanken, jeg elsket henne jo!! Men jeg kunne ikke være egoistisk, så dette var for hennes del <3

Den siste uken vi fikk sammen er jeg evig takknemlig for, du fikk hva du ville, til og med mat en ilder ikke skal ha (Vanja var mer glad i menneskemat en ildermat, noe hun ikke kunne få), hun lå i sofaen inne i favoritt tøffelsengen sin og jeg lå ved siden av med hånden inni tøffelen med deg, du virket glad den siste uken og tilfreds, men likavel så veldig sliten <3

Når vi dro til dyrlegen var jeg rolig og jeg gråt ikke, hun fikk første sprøyten, hun la seg i tøffelen og jeg holdt rundt henne, hun lukket øynene og lå med det lille søte smilet sitt, da kom gråten!

Jeg har ikke klart og skrive noe før nå, det har gjort så fryktelig vondt og jeg savner henne hver eneste dag, Vanja var den perfekte ilder og den beste førstegangsilderen jeg noen gang kunne fått, jeg kommer til og være takknemlig hver dag resten av livet for åra vi fikk sammen <3

Dere som ikke kjenner Vanja kan lese og se bilder av henne HER :)

 Urnen til Vanja,

"Du og jeg Vanja, for evig og alltid" var noe jeg sa til henne hver eneste dag fra 6 september 09 til 13 november 13 <3 Hun vil alltid leve i hjertet mitt og hun blir ALDRI glemt <3

Dette er dem siste bildene vi tok sammen, Elsker deg for evig og alltid Vanja'en min!!

In English, i use google translater becouse im very bad in english ;)

 

Vanja came to me 6 September 2009 , when she was 1.5 years old.I enjoyed myself long before I got my girl names and when I got her in my arms , I gave her a kiss on the mouth , she was my biggest love from the first moment , she took my heart by storm and I knew we came to be best friends for life <3I had no one to live for, before Vanja came in my life when I had to live and take care of her.. for I promised her before she got home, she would get the best life a ferret could get !I hope I could and keep it, I did my best <3
Vanja got insulinoma in 2011, there you can read about HERE , later she lost fur on the belly , hips and tail, symptoms were Adrenal disease and we inserted Suprelorin implant (which should inhibit all symptoms of Adrenal disease) , but the fur did not come back, even by fur changed .She was not quite herself lately before I ordered euthanasia , I think she tried to tell me that now it was not ok! But my heart broke at the thought , I loved her so!!

But I could not be selfish , so this was for her part <3Last week we got together , I am eternally grateful for, she got what you wanted, and even food a ferret should not have (Vanja was more fond of human food, something she could not get), she was lying on the sofa in the favorite slipper bed and I lay beside her with my hand inside slipper with you, you seemed happy last week and complacent, but also you looked very tired <3When we went to the vet , I was calm and I did not cry, she got the first syringe, she lay down in the slipper and I hugged her with my hand and kiss her, she closed her eyes and slept with the little cute smile of her, and then the tears came!
I have failed and write anything until now, it has been so terribly hurt and I miss her every single day, Vanja was the perfect ferret and the best, I'm going to be grateful every day for the rest of your life for those years we had together <3
Those of you who do not know Vanja can read and see pictures of her HERE :)

Vanja har fått Insulinoma!

Når jeg stod opp i forri-gårs så leka ilderene som gærninger og etter noen timer la dem seg og sov og når Vanja sto opp så begynnte hun og gå og hun fikk ikke med seg bakparten av kroppen og det vira som kroppen lente seg til en side og at hun ikke fikk med seg kroppen og virka svimmel.
Jeg ringte straks til dyrlege og fikk komme med en gang, men når vi kom så gikk hun plutselig normalt igjen og virka helt fin, men jeg har lest om insulinoma og syns tegnene virka som det, så vi bestemte for og ta blodprøve, dyrlegen barberte litt på for beinet hennes og stakk nåla og fikla inni der uten at det kom noe.
Så jeg ringte Carina som ble satt på høytaler og fortalte hvor vi kunne stikke og det ble til at vi klippa kloa hennes for kort for og få blod, stakkar Vanja minsin, det var ikke godt for hu!!
Men når vi skulle måle blodsukkeret så funka ikke blodsukker apperatet så hun må tilbake i går og hun ble der fra kl.10.00 til kl.16.00 sånn dem fikk målt blodsukkeret flere ganger og det viste seg desverre at hun hadde Insulinoma og blodsukkeret lå på 2,8 :(
Hun får nå predisilon 2,5 mg om dagen, en halv tabelett morgen og kveld, så starter nå ny fast rutine med og stå gi henne en halv tabelett kl.09.00 og en halv tabelett kl.21.00 og jeg har også fått blodsukker apperat av farmor, så jeg får målt det selv, sånn at jeg får spart noen kroner hos dyrlegen :)
Jeg har også snakket med spydberg dyreklinikk i dag og venter på at dem skal ringe meg opp gjen for og høre deres mening og råd om medisinering osv, men Anja som jeg bruker der er desverre i permisjon, så dyrlegene skulle diskutere seg imellom og ringe meg opp! i morgen ringer jeg fredrikstad dyrehospital for og høre med dem om det samme og videre til andre dyrleger etter det!Er redd for jenta miih <3 Hun er livet mitt - jentene er livet mitt!!

Elsker dem over alt på jord, for evig og alltid <3

HER kan dere lese om insulinoma!

Sterilisert

9 februar 11 ble Merimee sterilisert og alt gikk bra!! :D De 7 første dagene ville hun ikke ut av buret, hun lå bare stille og man så hun hadde vondt, etter 7 dager var det slutt på smertestillende og da ble hun fort "friskere",

så tror hun ble litt utslått av den!Etter 10 dagers kontrollen så gikk det bare fremover, hun begynnte og leke skikkelig og ble skikkelig i farta igjen :) Nå har hun til og med fått pels på magen igjen også :Ser også på bildene at hun har blitt mye lysere i pelsen!! Jeg anbefaler Anja på Spydberg dyreklinikk, hun er kjempe flink med ilder og jeg er kjempe fornøyd og kommer til og fortsette der!! :D